Meny

Om programmet

Bli sjokkert, men ikke redd!

Den ultimate serien om haienes naturhistorie laget i en skala som aldri har blitt forsøkt før, åpenbarende både på innhold og foto.

Denne fantastiske serien viser det enorme spekteret av haier rundt omkring i verden, med over 30 ulike sorter haier og rokker – fra arter som aldri har blitt filmet før, wobbegong-haier og håkjerringer, til klassiske arter som hvithai og hammerhai.

Det er en global serie filmet på flere steder i hele verden, fra under polarisen til tropiske mangrover, skipsvrak og korallrev. Det finnes til og med en hai som går på land!

Det første programmet konsentrerer seg om hvordan haiene tilpasser seg de ulike omgivelsene som har gjort dem til suksessfulle rovdyr. Makrellhaier er kongene av fart, mens håkjerringer kan overleve i iskalde arktiske farvann kun ved hjelp av luktesansen. Hundrevis av oksehaier jobber sammen for å hegne inn fisk, wobbegong-haier bruker lys til å angripe byttene og hvithinnede haier har spesielle sanser som gjør at de kan jakte i mørket. Klimakset av denne episoden viser den komplette historien til store hvithaier som jakter seler, filmet under vann, i luften og i sakte bevegelse.

Det andre programmet ser på alle de andre aspektene ved haienes oppførsel. Djevelrokker samler seg i tusenvis og hopper gjennom luften i spektakulære parringsoppvisninger, mens sitronhaier føder barn som vokser opp i egne barnehager i mangrovene. Hvithaier prater til hverandre med kroppsspråk, og gråhaier har til og med sin egen tannlege.

Det har aldri vært et bedre tidspunkt å lage denne serien på takket være teknologiske gjennombrudd, research og en ny generasjon kameramenn med pionerende, nye tilnærminger til filming under vann.

Fakta

Haier har ikke bein, i stedet har de en skjelettaktig struktur laget av brusk, som er det samme fleksible stoffet du finner på nesetippen din.

Makohaien er den raskeste haien i verden – tenk deg en torpedo med tenner. Den kan sprinte i 48 km/t, selv om noen makohaier visstnok har blitt målt til 72 km/t.

Den store hvithaien er verdens største rovdyrsfisk. Den kan oppdage en dråpe blod i 100 liter vann og kan merke selv den minste anelse blod i vann opp mot 5 km unna.

Haiens familietre har to grener – på den andre halvdelen er skatene, som er flate haier.

Rund 40 % av haiartene legger egg, som kommer i alle former og størrelser. Andre arter, som sitronhaien, føder levende barn akkurat som mennesker. Andre bruker en kombinasjon av begge, hvor eggene klekkes inni morens livmor før hun føder levende barn.

Den store djevelrokken har den største hjernen av alle fisker.

Nesehaien er en levende fossil, som har forblitt uendret i over 100 millioner år.

Verdens største fisk er hvalhaien. Den veier opp mot 20 tonn og kan leve i 60 år. På tross av størrelsen spiser den mest plankton, den minste skapningen i havet.

Haier har tilpasset seg hvert eneste hav i verden.

Haier

Shark

Epaulette

(Hemiscyllium ocellatum)

Diett

Spiser krabber og makk.

Habitat

Finnes i grunne korallrev og kystvann nord, øst og vest i Australia.

Finne-tastiske fakta

Great Barrier Reef er et hardt sted å leve, selv for en hai. Ekstremt tidevann og høye temperaturer forvandler revet til små bassenger ved lavvann. Større haier tvinges ut på dypere vann, og lar epaulette-haien være igjen alene for å utnytte revets rikdommer uforstyrret.

Ulikt andre haier kan epaulette-haien gå! Den bruker finnene som bein til å krype over de blottlagte revene og bassengene hvor byttet befinner seg. Ingen hai kan puste uten vann, men det er ikke et problem for denne arten. Den kan overleve 60 ganger lengre uten oksygen enn mennesker kan!

For å gjøre dette senker den lille haien pustingen og hjerterytmen og slår av hjernen. Disse utrolige fysiske endringene betyr at epaulette-haien har lengre tid på seg til å jakte før tidevannet stiger og de større haiene kommer tilbake.

Shark

Hvithai

(Carcharadon carcharias)

Diett

Spiser sjøpattedyr som seler, sjøløver, elefantseler og delfiner, men også fisk som haier og rokker.

Habitat

En art som lever i de øvre 200 meterne av havet, og bor nær kysten i stort sett tempererte farvann.

Finne-tastiske fakta

Hvithaien beskrives ofte som den ultimate haien, og trenger liten introduksjon. Når den jakter er den avhengig av et element av overraskelse, og angriper byttet sitt fra undersiden. Haien er varmblodig og kan oppnå en fart på over 32 km/t, og farten gjør ofte at haien bryter ut av vannet i jakten på byttet.

Denne fryktede haien kan også inngå komplekse sosiale relasjoner. I områder hvor hvithaier samler seg, bruker haiene et subtilt kroppsspråk for å kommunisere med hverandre. Dette forhindrer krangler over bytter, personlig område og dominans, hvor et sint bitt kan bety døden for en hai. Men ved å "snakke sammen" evner disse smarte haiene å finne ut hvem som er sjefen uten å i det hele tatt røre ved hverandre. Det er mer ved denne haien enn dens fryktede rykte.

Shark

Tasselled wobbegong

(Eurcrossorhinus dasypogon)

Diett

Spiser små fisk, som røde "squirrelfish" og "soldierfish".

Habitat

Finnes inne ved kysten og i korallrev rundt nordlige Australia, Indonesia og Papua Ny-Guinea.

Finne-tastiske fakta

Fisken med det merkelige navnet er en superb bakholdsangriper. Fullskjegg på haken forstyrrer silhuetten og kamuflasjehuden gjør det vanskelig å skimte den på havbunnen. Øynene er perfekt tilpasset til å fokusere på ett sted rett foran hodet.

Haien er en mester i tålmodighet og venter bare på at byttet sitt skal bevege seg innenfor rekkevidde. Hvis det ikke fungerer, har haien et triks på lur. Den bruker halen som lokkemat og vifter den frem og tilbake for å lokke byttet sitt nærmere. Når byttet er innenfor rekkevidde, slår den til. Den plutselige åpningen av munnen påvirker trykket i vannet, og fisken suges inn i kjeven før den svelges hel og fordøyes.

Shark

Whitetip reef

(Triaenodon obesus)

Diett

En spesialist i å fange fisk i korallrevhuler og sprekker.

Habitat

Finnes i korallrevområder i Stillehavet og Indiahavet.

Finne-tastiske fakta

Om dagen finner man ofte disse rolige haiene liggende stille i store antall på revet, og de er et hyppig syn blant dykkere. Plaget av de lokale sjøløvene og med kløpinnefunksjon for fisk som slynger seg rundt, virker de tilsynelatende harmløse. Men om natten blir de til nådeløse jegere og tråler revet i gjenger på jakt etter byttedyr.

Alle sansene deres er finjustert til jakten. Elektroreseptorer på hodet fanger opp det minste lille elektriske signal, så lite som en milliondel av et volt – eller hjerterytmen til en forskremt fisk. De kan til og med lukte en fisk i nød! Med all denne sensoriske informasjonen skal det mye til for at byttet ikke oppdages. Selv fisk som gjemmer seg i sprekker i korallrevet jaktes på, ettersom haiens slanke kropp gjør at den kan trenge seg inn gjennom ufattelig små hull. Andre medlemmer av gjengen blokkerer fluktruter, så når fisken først er funnet har den ingen sjanse til å komme seg unna.

Shark

Grønnlandshai

(Somniosus microcephalus)

Diett

Veldig variert, fra beinete fisk til haier, seler og tumler, og til og med døde dyr.

Habitat

Finnes i det nordlige Atlanterhavet og i arktiske farvann.

Finn-tastiske fakta

Grønnlandshaien lever i noen av de mest ekstreme omgivelsene. Temperaturene faller stadig under null, men haien trives. Det er spådd at denne haien kan leve til den er 200 år gammel, og dens sakte livsstil betyr at den bruker lite energi når den leter etter mat, som kanskje består av en druknet isbjørn eller en død hval.

Men ikke la deg lure, haien er også en aktiv jeger. Den jakter på seler som sover i havet for å unnslippe sultne isbjørner som jakter på land, og spiser dem med hodet først! Kraftig sugekraft betyr at denne haien kan suge mat inn i munnen fra over en meter unna. Den finner maten ved hjelp av luktesansen, som er velutviklet og som sannsynligvis kompenserer for at haien er blind. Parasitten ommatokoita elongata fester seg nemlig til hornhinnen på disse haiene og spiser av øyet!

Shark

Mobula-rokke

(Mobula munkiana)

Diett

Spiser primært mysis.

Habitat

Lever i grunne kystvann øst i Stillehavet.

Finne-tastiske fakta

Den er en del av den største samlingen rokker i verden, men vi vet lite om denne arten. Rokkene samler seg i tusenvis i store stimer og står bak et av naturens mest spektakulære syn.

Man antar at de samler seg i store gjenger for å finne en partner. Men før paringsritualet begynner spiser de masse plankton for å samle energien de trenger. Etter hvert som antallet stiger og stimen blir større, hopper individuelle rokker ut av vannet og opptrer med spektakulær luftakrobatikk, før de lander igjen med et digert plask. Flere og flere deltar etter hvert, helt til området er fylt med hoppende rokker. Man antar at jo høyere plask de store individene lager, jo større er sjansen for å finne en partner. Men det stopper ikke de små for å delta i leken!

Shark

Port Jackson

(Heterodontus portjacksoni)

Diett

Spiser kråkeboller og snegler, i tillegg til skalldyr og små fisker.

Habitat

Lever i tempererte farvann på den østlige, vestlige og sørlige kysten av Australia.

Finne-tastiske fakta

Port Jackson-haien ser prehistorisk ut, og er fra en urgammel rekke av haier som stammer fra før dinosaurene. Mellom juli og oktober samler hanner og hunner seg i store antall rundt New South Wales i Australia for å pare seg. To uker senere føder hunnen de første ekstraordinære spiralformede eggene. Disse store eggene (nesten på størrelse med morens hode!) ville krevd betraktelig med energi, og moren bærer enkelte ganger eggene i munnen og legger dem inn mellom sprekker i steinene. Spiraldesignen på egget gjør dem vanskelig å få løs, slik at de er trygge for rovdyr. De uheldige få som ikke har et trygt gjemmested er enkle å angripe for rovdyr.

"Crested horn"-haien er nesten identisk med Port Jackson-haien, og er en storeter av Port Jackson-haiegg. De knuser eggene med sine sterke kjever og spiser den mektige plommen.

Shark

Djevelrokke

(Manta birostris)

Diett

Spiser først og fremst plankton.

Habitat

En pelagisk art som også kan bevege seg nær kysten, over rev og rundt frittliggende øyer i tempererte, tropiske og subtropiske farvann verden rundt.

Finne-tastiske fakta

Selv om det er den største rokken i verden, er djevelrokken en grasiøs og forsiktig skapning. De kan migrere på tvers av hav, og finner veien ved å følge topografiske kart og havlandemerker, som for eksempel undervannsfjell.

Rokkene er også ekstremt intelligente og har den største hjernen av alle fisker. Gliaceller anses som et tegn på intelligens, og djevelrokken har flere av disse enn en huskatt!

Når de svømmer rundt dykkere kan djevelrokkene være ekstremt nysgjerrige. De kommer ofte tett på og svømmer gjentatte ganger gjennom dykkerens luftbobler. Man antar at hver rokke har sin egen individuelle personlighet og at denne kommer til syne gjennom hvordan de forholder seg til dykkerne. Det har til og med vært episoder med djevelrokker som søker hjelp hos dykkere til å fjerne fiskesnører som har surret seg rundt finnene deres. Det er mye mer som skjer bak de store øynene enn det man hittil har trodd.

Shark

Hvalhai

(Rhincodon typus)

Diett

Spiser plankton og nekton, som fisk, små skalldyr, blekksprut og rogn.

Habitat

En pelagisk art som lever i alle tropiske og tempererte hav, bortsett fra i Middelhavet.

Finne-tastiske fakta

Hvalhaien er den største fisken i havet og kan bli opp til 18 meter lang, selv om den lever av å spise noen av de aller minste skapningene.

Den kan reise over lange strekninger rundt kloden for å finne rike matfat. På et gjennomsnittelig år kan en hai reise over 10 000 km på konstant jakt etter mat. Utenfor Yucatanhalvøya forekommer et stort gyteevent når en type tunfisk slipper ut billioner av rogn ut i vannet. Dette tiltrekker seg de største hvalhaisamlingene i verden, og eventet kalles “afuera”. Hundrevis av hvalhaier kan observeres mens de spiser denne fyldige rognsuppen, og filtrerer titusener gallon vann hver time.

Hvalhaien har lært seg å utnytte denne overfloden av mat, men det er ikke det eneste stedet den har lært seg å finne en enkel matkilde. Noen hvaler i Filippinene har funnet ut at de kan skaffe seg et enkelt måltid ved å suge fisk ut av fiskernes garn!

Shark

Sitronhai

(Negaprion brevirostris)

Diett

Lever av beinete fisk og skalldyr, i tillegg til skater og andre haier.

Habitat

Bor i subtropiske grunne vann langs kysten rundt USA i nord og i østlige farvann i Sør-Amerika, og på vestkysten av Afrika.

Finne-tastiske fakta

Sitronhaien føder levende barn, så når et barn er født er det allerede en liten hai i miniatyr. Moren risikerer å strande i grunt farvann for å komme så nær som mulig opp mot kanten av mangroveskogen for å føde og gi barna den beste beskyttelsen fra rovdyr. Når hun føder svømmer barna intuitivt i retning av mangrovene, og løsriver seg fra navlestrengen.

Uten omsorg fra moren overlates de små barna til seg selv. I likhet med alle haier har disse barna lært seg å jakte. Hvis ikke vil de sulte i hel, som ofte er den vanligste dødsårsaken blant unge sitronhaier. De oversvømte mangroveskogene former et barneskoleområde for barnehaiene. Her samler de seg, danner vennskap og lærer seg hvordan de skal jakte og bli en hai. Ettersom de unge haiene blir eldre drar de lenger og lenger bort fra de trygge omgivelsene til de én dag, når de er rundt 7-8 år, forlater mangrovene for godt.

De fantastiske hunnhaiene returnerer til den samme mangroveskogen de selv ble født i for å føde sine egne små barn!

få det på...

Tilgjengelig fra midten av april via følgende nettverksleverandører:

Danmark – Canal Digital DTH: 38 | YouSee: 63
Finland – Canal Digital DTH: 26
Norge – Altibox: 48 | Canal Digital Cable: 25 | Canal Digital DTH: 37 | GET: 51
Sverige – Canal Digital DTH: 25 | ComHem: 36 | Sappa: 31