BBC Earth

Når livet er surt

Duncan Brake, kameramann

Shark

Å filme i mangrovene er en av de mest givende, men utfordrende opplevelsene jeg har hatt bak kamera.

I Bahamas gir det klare, blå vannet ved mangrovene ved høyvann optimale forutsetninger for å filme dette nydelige, unike området og dets mystiske innbyggere. Mangrovene i Bimini har inspirert og blitt besøkt av mange storheter, som for eksempel forfatter Ernest Hemmingway og menneskerettighetsaktivisten Martin Luther King. Den dynamiske og urørte undervannsskogen er det perfekte bakteppet for vårt tema, sitronhaien.

På tross av den rå skjønnheten kan mangrovene være et vanskelig sted å filme. Over vannet er du stadig under angrep fra blodsugende insekter som koser seg med den solbrente menneskebufféen som har lagt seg til rette helt gratis. Mygg, klegg og den beryktede, men unnvikende knotten leder an, og enkelte ganger er du heller ikke trygg under vann. Noen områder er så tettpakket av insekter at det å puste dypt inn gjennom snorkelen kan gi deg en proteinrik munnfull av føtter og vinger!

Å dykke ned i den fredelige insektfrie verdenen under vann kommer med helt andre utfordringer. De fleste organismene som lever her har tilpasset seg et område i stadig endring. Hvis du spør hvordan mangrovenes verden under vann ser ut, vil jeg svare, fantastisk nydelig. Hvis du spør hvordan det føles å være der, er det ett ord som oppsummerer det – kløende! Alt fra sjøgresset til opp-ned manetene minner deg på at du bare er på besøk med et lite stikk her og der. Og hva enn du gjør, ikke støt på en "fireworm", de vil nemlig leve opp til navnet sitt og sette fyr på deg!

På tross av alle disse utfordringene ville jeg ikke ofret et eneste minutt som jeg har tilbrakt i disse mangrovene. Det nydelige landskapet under vann er rått og fantastisk og gir følelsen av å ha blitt transportert til en fantasiverden. Striper av lys filtreres nedover og lyser opp merkelige beist og mystiske skapninger som titter ut fra knutene av røtter. I dette landskapet er sitronhaien dronningen!

En tørrdraktkledd cinematograf på rundt 1,80 meter og 90 kilo mellom røttene i mangrovene i en kanal som ikke er bredere enn kamerakassen han bærer på, trosser nesten de fysiske lovene. Når man kommer i posisjon er det bare å vente til de unge sitronhaiene svømmer inn i kanalen sammen med tidevannet. Når du ser disse fantastiske små haiene under vann, oppdager miljøet deres og samhandler med deres jevnaldrende, krymper linjen mellom beist og menneske. Karakterene begynner å ta form, og personlighetene deres kommer til syne, og noen individer er mer vågale og bestemte enn andre.

En av de mest fantastiske opplevelsene jeg hadde da jeg filmet denne sekvensen, var når en nokså tynn hai som jeg kalte “Stretch”, ble fascinert av meg og det store metallbeistet av et kamera jeg dyttet gjennom vannet. Etter først å ha vært skremt og forsiktig, bygget dette lille lommerovdyret opp motet til å komme nærmere for å ta en kikk. Da barrieren var brutt, brukte den et par timer på å sirkle rundt meg, dytte borti kameraet og tygge litt forsiktig på tuppen av snorkelen min her og der.

"Stretch" hang med meg resten av dagen til tidevannet jaget meg bort, og han fulgte meg til og med tilbake til båten. Å få øyekontakt med denne lille fyren under vann minnet meg på at det stereotypiske ryktet om et tankeløst menneskeetende monster er ufortjent!

De er intelligente, fantastisk sosiale skapninger, og det er vår jobb å forsøke og fortelle deres sanne historie.